Huset
Formen på vikingenes høvdinggårder ser litt ut som de gjorde i folkevandringstiden. Det er materialbruken og oppbyggingen som er annerledes. Den eldste byggemåten i Norge er stavteknikk , som ble brukt på høvdinggården Borg i Lofoten. «Stavkonstruksjonen bygger på et indre reisverk som vegger og tak er festet til eller henger utpå.»(Håberg:80)
langhus har et hull i taket som røyken fra åren siver ut av. Det var mørkt inne i huset, spesielt om vinteren, men datidens mennesker opplevde det som trygt og intimt. Det bodde både mennesker og dyr inne i husene om vinteren.
Dyrene var på den ene siden av huset, og i midten hadde menneskene sitt daglige gjøremål. Der foregikk matlagingen, her spiste man og sov. Kvinnene hadde også vevstolene sine der. I den andre delen av huset var representasjonsrommet.
Dekor og mønster
Det var ofte fine utskjæringer i tre på vikingskipenes stavn, vogner eller sleder. Slike mønstre er spesielle og kalles dyreornamentikk. Slike mønstre er typisk for nord Europa og det finnes mange eksempler på det fra 400-tallet. Dyrene så enten ut som fantasiskapninger eller som vanlige dyr som hester, løvehoder eller fuglhoder. Kroppen slynger seg rundt bruks-og pyntegjenstandene som en orm. Slike utskjæringer har ikke bare hver til pynt og dekorasjon, men de har også hatt et symbolinnhold, som ofte blir sett på som kampen for å overleve.
En kvinnegrav
I 1904 ble Osebergskipet funnet. Gokstadskipet var også en skilt funn, men det var en kvinnegrav med to døde. Slike graver er litt annerledes enn de andre vikingfunnene i Norge, fordi det ble funnet redskaper til tekstilarbeid, materialer til dette og selve tekstilene. Det var også vogner, spinnehjul, teiner og redskaper til slikt arbeid, og sakser, linfrø og vaidfrø til farging.
Den ene kvinnen var dronning og den andre trolig en tjener/trell. De lå på senger som var av tekstiler av lin. Lintøy ble sett på som kostbart og veldig fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar